Teknologiforskning på Vestlandet
Næringslivet på Vestlandet er den mest industritunge regionen i Norge, og skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Man regner med at Norge vil drive utvinning av olje i minst 50 år framover og gass i minst 100 år. Disse anslagene skyldes ikke minst forskningen og den teknologiske utviklingen, som gjør at man klarer å ta opp stadig mer olje fra reservoarene. Samtidig vil forsvarlig håndtering av klimagasser som CO2, ikke være mulig uten teknologiske fremskritt.
I årene som kommer, vil verdiskapingen på den norske kontinentalsokkelen være mer teknologisk krevende og kunnskapsintensiv enn i dag. En videre innsats innenfor forskning og teknologiutvikling er viktig for at den norske olje- og gassvirksomheten skal være konkurransedyktig, men også for at nye energikilder skal vinne terreng. Vestlandskonferansen 2008 konkluderte med at Vestlandet har kompetanse og andre forutsetninger, ikke bare innen vannkraft, men også innen vind- og bølgekraft, samt geotermisk energi.
– Vi er nødt til å tenke langsiktig for å styrke grunnlaget for verdiskaping i en kunnskapsbasert industri, sier Geir Anton Johansen, som er professor i fysikk ved Universitetet i Bergen og leder for samarbeidsprosjektet TeknoVest. Han er klar på at realister og teknologer kommer til å spille en avgjørende rolle i årene framover i arbeidet med å møte både klimautfordringer og det økende globale behovet for energi.
Forskning tilknyttet vestlandsk beliggenhet
TeknoVest har til nå vært til et samarbeid på utdanningsnivå, gjennom en felles satsing på studentrekruttering, men også når det gjelder undervisning, utveksling av lærerkrefter og utvikling av program og kurs.
Nå formaliseres også forskningssamarbeidet mellom medlemsinstitusjonene. To fellesnevnere er identifisert – det første er energi- og miljøteknologi, det andre er marine fag – begge felt som medlemmene i samarbeidet har kompetanse innenfor. En profil som er helt naturlig på grunn av Vestlandets beliggenhet.
– Også innen forskning kan vi gjøre ting sammen og benytte oss av hverandres styrke, forteller Geir Anton Johansen. Universitetene har et konglomerat av internasjonalt nettverk, mens høgskolene har et regionalt og lokalt nettverk, en kombinasjon som gir gjensidig nytte, og som vil styrke alle parter. |
